Søndag 24.09.2017 kl 19:31


Følg valpen Aya:

Aya har bestått jaktanleggsprøven

Skrevet av: Inger Handegård Foto av: Inger Handegård og Ellen Getz Wold
Anda ble berget til slutt og godkjennelsen er i boks!

Skomakerens barn går uten sko. Slik er det også med dommerens hunder. De får minimalt med trening, men meldes likevel opp til prøve når anledninger byr seg. Aya er snart året gammel og skal starte på bevegelig jaktanleggsprøve.


På vei ut til anda - endelig... Vannet er blågrått og iskaldt brevann, men det bekymret ikke Aya.

Minimalt med trening

Når man har fem hunder og man selv må organisere all trening, er det ikke så mye tid som kan brukes på hver enkelt hund. En jaktanleggsprøve for spaniels består av tre hoveddeler: Søk, slepespor og vannarbeid med krav om apport. I tillegg skal hundens generelle oppførsel og lydighet vurderes. For å kunne starte på prøve må hunden være fylt 9 måneder og den må være registrert og ID-merket.

Det finnes bevegelige prøver og ordinære prøver. I Sogn og Fjordane der Aya bor arrangerer vi bevegelig prøve fra starten av mai til ut august. At prøven er bevegelig er at det kan avtales en dag med dommer innenfor denne tidsperioden. Problemet til avdelingen er tilgang på apportvilt da det skal brukes sjøfugl (måke/and) på vannarbeidet. Problemet for meg og Aya er i tillegg at det er jeg som er dommer i avdelinga, og jeg kan jo ikke dømme meg selv... Nærmeste andre prøve er seks timers kjøring unna. 

Derfor nyttet Aya og jeg anledningen til å starte da en annen dommer tilfeldigvis kom på ferietur hit. En løsning som også NKK har "velsignet". Norsk Spaniel Klub har foreløpig bare en eneste jaktanleggsprøve på denne delen av Vestlandet, men vi gleder oss veldig til det kommer en dommer til i nabofylket og håper på flere prøver i området i fremtiden!


At man skal være så glad for at hunden berger et andelik?

Søk, spor, vann, apport, skudd, lydighet

Jeg må tilstå mine synder og si at Aya har hatt lite med alenetid og søkstrening i skogen. Som regel har vi vært på tur og har hatt minst en annen hund med. I tillegg går vi stort sett alene. Den siste måneden har Aya hatt et par turer i skogen alene og en liten tur med to tilskuere. Da har hun gått litt puslete, mens hun går som en idiot når hun er sammen med de andre. En ganske vanlig situasjon, med andre ord.

Vi har to kaniner i bur på tunet, og de er Aya veldig nysjerrig på. Ayas første møte med en død kanin var da jeg tok en opp av fryseren da jeg skulle dømme en prøve. Dette var 14 dager før Aya selv skulle starte og Ayas reaksjon gav meg grunn til bekymring. Aya fikk kulerunde øyne og løp opp trappa da jeg dro det hårete uhyret opp fra fryseren... Selv fikk jeg skuldrene ned igjen da vi "tyvtrente" på den tinte kanina og Aya selvstendig sporet den opp og faktisk prøvde å løfte og bære kanina tilbake. Så har vi hatt et par apporter på en dummie laget av et rått kaninskinn. Den har Aya sporet opp og apportert.

Når det gjelder vann så har Aya stor vannpasjon, men også her er det noe annet å svømme sammen med de andre og svømme alene etter at det har blitt skutt og en fremmed kaster en fugl uti til henne. Vi har trent litt på det å gå uti vannet fra myrkanter og på det å gå uti vannet fra steiner - begge deler kan være vanskelig for en ung hund.

Fugl har vi ikke fått trent på da apportfugl er en mangelvare... Aya har vært veldig spontan i sine apporter så det får bære eller briste. Men jeg må tilstå at jeg ble litt betenkt da jeg også kom på at jeg hadde "glemt" å teste henne på skudd... Men skitt au - jeg har ikke sett noen tegn på at hun har reagert på skarpe smell og hennes mamma er sikker som banken i så måte.

Går det så går det! Går det ikke, kan vi prøve på nytt senere.


På selve prøven slapp Aya anda ved mine føtter.

Vi starter prøven i skogen

Søk:
Aya startet litt puslete så siden jeg kjenner terrenget svinger jeg mot et område der det ofte sitter rugde. Så tenkt så gjort og her er det vitring. MYE vitring. Aya formelig eksploderer i skogen og vi ser bare et svart/hvitt strek som går i sikk sakk så det uler mens halen går som en propell bak. Jeg er bekymret for at hun skal gå helt ut av hånd og mener at aldri har 12 minutter gått saktere... Jeg prøver å roe henne ned, men Aya stråler av lykke og sier at hun ikke har tid til å ta det rolig, hun bare MÅ finne fuglen og det fort... Aldri har jeg vært lykkeligere på et søksarbeide at jeg får lov til å kalle inn hunden min!

Stort, vilt og vakkert, sier dommeren og flirer godt. En nytelse å se på og klart bestått.

Konklusjon: Vi har jaktlyst, fart og stil så det holder, men dersom vi skal på jaktprøve må det jobbes med lydighet og det å kunne sette hunden når hun støter fugl. Nå fant hun ikke fugl, men jeg vet jeg ikke hadde klart å sette henne.

Spor:
Aya sporer raskt og sikkert frem til kaninen, markerer den, men er mer interessert i å gå videre på sporleggers spor enn i å løfte å bære kanina. Men det er klart godkjent.


Da vi tok et nytt kast til ære for fotografen skjønte hun poenget og tok anda med seg lenger inn på land....

Vi avslutter ved fjorden

Fjorden er kald og full av grått brevann. Det bekymrer meg ikke. Men jeg er spent på hvordan det skal gå likevel. Dommer skyter og fuglen kastes rundt 15 meter utpå vannet. Aya viser ingen skuddreaksjon, sitter rolig til jeg slipper henne, går rett ut i vannet og svømmer raskt ut til fuglen.

YES! Tenker jeg - men gleder meg for tidlig. Hun snuser litt på fuglen før hun bestemmer seg for at dette ble litt for mye inntrykk på en gang for en ung hund, og svømmer inn mot land igjen uten å ta med seg fuglen... Gode råd er dyre! Aya viser med hele seg at hun gjerne VIL ut igjen for å hente fuglen, men at motet svikter. Hun står på kanten, prøver å gå litt ut, synes plutselig at både flytende tang og en stein i vannet er litt skummelt. Hun vurderer å legge på svøm flere ganger, men stopper i siste sekund. 

Jeg holder på å gi opp og si at dette går ikke, men kaller henne inn, setter henne på plass, viser henne med ene hånda at der ute ligger noe som jeg gjerne vil ha - akkurat slik vi har gjort det når vi har trent apport på land. Aha, sier Aya, legger endelig på svøm, tar anda med et nydelig grep og bærer den fem meter opp på land der hun slipper den ved mine føtter.

Aldri har jeg vært så lykkelig for å ha fått servert en våt, liten and ved mine føtter!


...og leverer den i min hånd

Kritikken

Søk:
Starter i et lavt tempo med små utslag og mest sporing. Hunden kommer så på vitring etter fugl og blir meget het. Går et søk i stort tempo og med tidvis store utslag. Viser en herlig jaktlyst, stor intensitet, er meget terrengsterk. Fører jobber intenst med samarbeidet på en herlig jaktglad hund, men lykkes ikke alltid.

Spor: Rask, sikker, sporer fram til kaninen som hun markerer.

Vann:
Svømmer ut til anda, men tar den ikke. Jobber seg med god førerstøtte ut til fuglen igjen og tar den fint.

Apportarbeid:
Apporterer i et meget bra grep og nesten til fører ved fuglearbeid. Anda legges ved førers føtter.

Skudd: UA

Generelt:
En ung og meget jaktglad hund som gjennomfører prøven på en positiv måte. Ønsker noe bedre lydighet.

Godkjent. Dommer: Ellen Getz Wold

Med godkjent jaktanleggsprøve har Aya bevist at hun har de jaktanleggene en rasetypisk springer skal ha og hun kan nå starte i brukshundklasse på utstilling.

Vi har nådd ett av målene våre!

 




Relaterte artikler

Temaside

Jakt

Slik blir fuglejakta

Rypejakta nærmer seg. 10. september står mange jegere og fuglehunder klar over hele Norge, men hva sier rapporten etter takseringen.

Les mer

Pointeren knallet til

I helgen gikk Sør-Norsk Unghundmesterskap av stablen for stående fuglehunder, som enda ikke har fylt to år.

Les mer

Tren hunden som en atlet

Får fuglehunden de forutsetningen den trenger for å prestere? Spør Inger Lise.

Les bloggen

Eget ansvar å jakte i ulveland

Miljødirektoratet har bestemt at jegere får lov til å jakte med løse hunder i naturreservatet i Østmarka. I dette området ble en ulv skutt i nødverge i fjor, da den angrep en hund.

Les mer

Det er ikke bare på høyfjellet det skjer

De aller fleste forbinder fuglehund med rype, og fuglehundprøve med høyfjellet. Men denne helgen var det i skogen det skjedde.

Les mer

Rypejakt i høstfjellet

- Høsten bringer med seg så mange goder! Ikke bare de fine fargene i naturen, men jaktsesongen er i gang! Og er for noen årets høydepunkt, skriver Susann.

Les bloggen

6 tips til jaktsesongen

Hund og jeger hører sammen. En ting er å ha utstyr og våpen i orden, men hva skal til for at jakthunden yter sitt beste?

Les mer

Vurderer ulvejakt med hund

Regjeringen vil vurdere å la jegere slippe løs hunder når de jakter på ulv med fellingstillatelse.

Les mer

Her angriper ulvene

I oktober var jämthunden Klara ute på søk etter elg, plutselig står hun ansikt til ansikt med ulven. Vi advarer om sterke bilder.

Les mer

Følg VM for stående fuglehunder

I helgen kan du følge med på verdensmesterskapet for stående fuglehunder.

Les mer

Hunden login

Temalinker