Søndag 24.09.2017 kl 19:56


Jenter, jakthunder og en jovial stemning

Skrevet av: Marie Houge

Sollerøya i Femunden hadde besøk av tretten jakthunder og deres kvinnelige førere, samt et par kvinnelige instruktører. Vorstehhundklubben hadde jentesamling!


Birte Wold Myhre

Allerede i vår annonserte Vorstehhundklubben jentesamlingen. I løpet av noen få dager var samlingen fulltegnet. Birte Wold Myhre i Oslo og Akershus sitt distriktslag hadde tatt på seg ansvaret for å arrangere turen. Turen gikk i år, som tidligere år, til Femunden. Gjennom Femund jakt og hundeskole fikk gruppa tilgang på den magiske øya, Sollerøya, og instruktøren Berit Riise. I tillegg hadde Myhre sørget for å få med fase 2 instruktør Hanne Andresen fra samme lokallag, slik at vi fikk to gode instruktører med oss på tur.


Endelig!!

Fredag kveld var 13 hunder og 16 jenter samlet på Rønningen Camping i Femunden. Alder og erfaring på hunder og eiere spriket, men det alle hadde til felles var ønsket om å lære enda mer om hunden sin, håpet om å få hunden sin opp i fuglesituasjoner og lysten til å bli kjent med flere jenter som driver med jakt.

- Jeg har gledet meg veldig til denne helgen, åpner arrangøren kvelden med. Kun et par stykker har vært med på samlingen tidligere, så de færreste vet hva de kan forvente av helgen..

Fredag kveld går med til å snakke om de kommende dagene. Riise kommer fra jaktprøve, og er sliten. Etter en kort presentasjon av seg og øya, avtaler hun med Andresen at gruppa skal deles i to partier neste dag, og de blir enig om hvem som skal gå nordover og sørover på øya, før hun drar hjem til kennelen hun driver sammen med Knut Østvik.

Alle deltagerne får presentert seg og hundene sine. Andresen sier litt om seg, sin metode og teori. Alle får beskjed om å tenke på et delmål til neste dag.
Tilbake i campinghytta, som jeg deler med to andre, er det god stemning. Så mange hyggelige folk, og så fine hunder. Her er det bare å glede seg til å komme i gang.


Ragnhild Haneborg og langhårede Mikkel.

Ut til øya

Klokka åtte neste morgen står seks biler på rekke og rad utenfor hyttene, klare til å kjøre av gårde. Etter litt bomkjøring finner vi kaia hvor båtene ut til øya går i fra. To brødre sitter ved motoren og styrer. En liten kvarters båttur skal til for å komme til Sollerøya.

Undertegnede stiller opp med en åtte måneder gammel vorsteh, og den er derfor den yngste i følget. Min instruktør for dagen er Andresen. I tillegg er Linda Soleheim med uten hund, som medhjelper og fotograf for Fuglehunden. Soleheim har selv flere vorstehere hjemme, men valgte å delta uten hund. Hun hjalp til med tips og vink underveis. Dessuten kommenterte hun ofte det som hundene gjorde ute i slippet, så det var nyttig å høre hva hun sa mens andre hunder var ute.

- Da tenker jeg at Stella og Klara kan begynne, sier instruktøren. Hundene får på jaktdekken og halsbåndet blir tatt av før de får kommando om å gå ut og søke etter fugl.


Jaktprøveaktig

Slippene av hundene er ganske likt slik det foregår på jaktprøver. Hundene blir sluppet helst to og to sammen. De som ønsker det blir sluppet alene. Instruktøren går like bak eller sammen med førerne. Der det er behov gir hun råd om hvordan man bedre kan føre hunden.

De andre hundene går i bånd et stykke bak. Hvert 10. -15. minutt blir hundene som går løs byttet ut. Mens hundene som har vært løs blir koblet og jaktdekkenet tatt av, og de nye hundene blir gjort klar, tar  Andresen en kort oppsummering av hva som har skjedd ute i feltet. Har det vært fuglesituasjoner forteller hun hva som har skjedd, hvordan eier og hund har oppført seg og eventuelt om noe skulle vært gjort annerledes. Blir det stilt spørsmål tar hun disse opp i plenum. Tilslutt gir hun en liten vurdering av hver hund som har vært i aksjon.

Hundene er på ulikt nivå, og med ulik erfaring. Noen blir sluppet kun iført jaktdekken. Andre har langlina hengende etter seg, og andre igjen velger å holde i enden av lina og følge med hunden sin hele veien for å unngå at den skal løpe etter fuglen, hvis den møtter på den.

- Det er fugl i lufta! ropes det foran.

- SITT!

- Sitt!

Alle skal få hundene sine til å sitte. Fugl i lufta betyr en ting, og kun en ting: SITT!

Min egen lille Tips får ikke engang med seg at det er fugl noe sted. Hun er mer opptatt av at hun kanskje kan klare å bite hunden som står foran i halen. Men det er jo en læringsprosess...


(Foto: Linda Solheim)

Trykkende ryper

Det er liten tvil om at det kreves en rypefinner for at man skal finne rypene. Så tidlig på høsten trykker de fortsatt godt, og Berit har fortalt at hun sto over et par ryper noen dager tidligere med to hunder, uten at de lettet. Derfor hjelper det ikke å løpe over store områder, nesa må også være på plass og gjøre en god del av jobben for at det skal bli suksess.

Hanne Lappegård sliter med å få hunden til å ha ro i oppflukt, altså når rypa letter. Derfor er grepet godt festet i enden på langlina når hunden er ute i søk. Og hun få lønn for strevet. Allerede i første slippet går de på ryper. Først flyr noen opp, hunden får beskjed om å sitte, og snart er enda en håndfull på vingene.

- Bli sittende helt til hunden har roet seg, instrueret Andresen.

Det er jammen ikke lett å være fuglehund: ikke bare skal man finne rypa, men man må bryte med instinktene og bli sittende igjen når fuglen flyr.


Foran Hanne Andresen

Lunsj og tid for prat

Når alle hundene har fått være ute i to slipp er det tid for lunsj. Utover vannet ser vi de mørke skyene komme faretruende mot øya. Heldigvis er det fortsatt opphold.

- Vi har sett en progresjon på alle hundene fra det første til det andre slippet, konstanterer Andresen.

Alle hundene får på dekken, slik at de får hjelp til å holde på varmen. Snart er praten i gang. Hundefolk har utrolig mye å snakke om: hund! Det er sjelden mangel på gode historier.


Siri Christensen og korthårede Luna.

Nord? Sør? Øst? Vest?

I det sekken blir pakket igjen etter lunsjen kommer de første regndråpene. Snart er sekken nesten tom og alt regntøyet påkledd. Det blir litt diskusjon om hvor langt vi skal gå nordover før vi skal krysse over tilbake mot båtene. Hundene foran i søk trekker med seg resten av følget. Snart har alle de seks hundene vært ute enda en gang hver.

- Dere må huske at det er like sannsynlig at vi møter fugl nå som på begynnelsen av dagen, så hold dere skjerpet, sier Andersen. – Det er på denne tiden av dagen at uhell lettest skjer, fordi man begynner å være uoppmerksom.

De to mest erfarne hundene i partiet slippes igjen.

- Det er STAND!

For oss som var et stykke bak i partiet er det vanskelig å få med seg helt hva som skjer. Vi hører en del fløyting og roping.

- Kom hit! Det er dette dere lærer av, brøler instruktøren.

Den strihårete vorsteheren som ligner på en korthåret, Klara, blir sluttet ut igjen for å utrede.

- Klara har stand igjen!

Denne gangen er jeg på hugget, og sammen med Tips står  vi noen meter bak den stående hunden.

Føreren, Bente Øfjord, gir reis kommando og rypene flyr opp.

- Sitt!

Bakover i feltene roper vi det samme: - SIIITT!

Endelig! Min lille surre-tulle har endelig sett en fuglesituasjon. Ingenting er vel kulere enn fugl, når man først skjønner gamet.

Klara går i ny stand, men denne gangen dukker en sabotør opp bakfra, og i løpet av sekunder er de to hundene i full fart etter noen flygende ryper.
Det er ikke lett å vite når man må slutte mens leken er god. Hunden som dukker opp er fra det andre partiet. Den har tatt seg en langtur på egenhånd. Vi håper at den skal gå tilbake til sin fører, men det gjør den ikke. Så etter å ha jaget opp noen ryper til finner vi ut at det er best å koble den.


(Foto: Linda Solheim)

- Hva er klokka nå? Hvor langt er det tilbake til båtene?

Vi går ned til vannkanten. Utsikten derfra er ukjent. Det var vel ikke det fjellet, den gården, det området vi så på andre siden i stad? Det blir mange meninger om hvor vi måtte gå. Vi går oppover, nei nedover. Nei, vi har gått i ring.

Tilslutt tar Hanne Andresen opp GPSen og det blir klart at vi er på feil side av øya. Vi må opp igjen, og over øya. OG det er bare en halvtime til båtene går. Det er ingen tvil om at det er vanskelig å følge med på tid og sted når man skal fokusere på hunden. Nå er det ingen tid å miste. Ikke minst, for alle oss som ikke har fått sett på GPSen og egentlig ikke er overbevist om at vi kan ha gått så feil – hold munn og gå!

Klokken fem over fire er vi nede i strandkanten, og jess, på riktig side av øya. Det andre partiet er allerede på vei over vannet. Så etter litt venting på båten får vi plass og kommer oss tilbake til bilene.


Foto: Linda Solheim

Dagens oppsummering

Vi setter oss i bilen for å kjøre tilbake til campingplassen. I min bil har alle hatt en god dag. Spennende, lærerikt! Vi har fått mye å tenke på. Så når vi er slitne i hode må hundene være desto mer slitne.


Tilbake på campingplassen er det tid for dusjing, fôring, lufting og skifting, før alle samles i teltet for å spise middag sammen. Stemningen er god. Historiene fra dagen mange. Når folk har summet seg går vi gjennom hva som har skjedd i løpet av dagen. Alle får fortalt om sin dag og sin hund. På det andre partiet hadde ingen hunder tatt stand, derimot var det mange som hadde løpt etter fugl. Derfor har Myhre og Riise blitt enige om å gi et tilbud til de som ønsket det å være på hundeskolen neste dag og trene på ro i oppflukt med duer istedenfor å risikere enda mer ramping neste dag ute på øya. Valget var vårt!

Min egen lille fant hadde gått fra å være pinnegal og hældiltende til å begynne å gå ut i søk. Altså hadde progresjonen vært stor. Det var fristende å håpe på lignende progresjon neste dag ute på øya. Men ville det ikke være en nedtur om hun fant noen ryper å løpe etter?

Etter litt tenking, en telefon til gubben og ikke minst litt råd fra instruktøren, blir avgjørelsen min at duer ville bli riktig utfordring.


Due, JIPPI!!!

Søndag er det like tidlig morgen som dagen før. Etter å ha pakket alt ut i bilen tar vi en siste avskjed med gruppen, siden de aller fleste skal avgårde til øya. Så går turen til hundeskolen. Etter å ha hilst på Riise og hatt en liten prat sammen med resten av gruppen er det tid for å ta ut hunden.
Myhre er med vår gruppe i dag. Riise er hovedinstruktør, men det er godt å ha med to til å gi råd når våre fire hunder skal møte det kuleste i verden, nemlig fugl.


Vi begynner med appelltrening. Ha kontakt med hundene. Gå pent.
Det kan være vanskelig nok det, når det er tre andre spennende hunder rundt i området. Etter noen runder med ”Gå fot” og ”Sitt”, blir det hentet noen duer. Dua blir tatt med rundt fra hund til hund, mens de sitter. Så blir den sluppet, og hunden skal fortsatt sitte. Ingen lett utfordring det der, men ganske viktig!

Berit Riise (t.h), Ingrid Flesjø Klingwall og langhårede Fanta.

Det blir mye hopp og sprett og tjo og hei. Dette er jo bare sååå kult, syns hundene.

Etter at dua har fått fly tre ganger blir hundene satt tilbake i bilene. Det er tid for å roe ned og tenke.


For hver runde ut av bilen øker provokasjonene og kravene. Tilslutt skal hundene kalles inn og sitte underveis på kommando. Uten due foreløpig. Etter noen runder blir det hentet frem duer som blir sluppet underveis, og man skal få hunden til å sette seg i det fuglen flyr opp.

En ting er at hunden skal være dressert, men ikke minst skal du selv reagere på riktig tidspunkt, gi de riktige signalene og si det riktige.


Lise Sundem-Eriksen og strihårede Emma. Birte Wold Myhre i midten.

Første gang alle hundene får  være med på dette sitter alle hundene og førere inne i et overbygg og en og en går ut for å prøve. Men selv om de ikke ser hva som skjer forstår de det, så de blir heitere og heitere der de sitter og venter. Siste hund ut, den langhårete vorsteheren, Fanta, var ikke i det minste tvil om at hun skal få prøve noe utrolig gøy, så øyner og ører rullet når hun får beskjed om å sitte og føreren, Ingrid Flesjø Klingwall går frem.
Så neste gang dette skal prøves blir en og en hund hentet rett fra bilene og ned i treningsområdet, uten at de må vente på at hunden før skal bli klar.


Anniken Hagen og korthåredeTeddy. Myhre til venstre.

Ingen av hundene sitter som et tent lys på kommando når fuglen flyr opp, men det er en veldig lærerik øvelse. Ikke minst er det viktig som fører å forstå hvor sterk leder du må være for at hunden skal høre på deg under jakta. Den må bryte med instinktene og gjøre det den har minst lyst til, når det kuleste på jord flakser opp foran den.


Ingrid Flesjø Klingwall og langhårede Fanta.

Undertegnede og korthårede Sersjant Tips.

Treningen er ikke over

I løpet av helgen ble ikke hundene ferdige jakthunder, men vi som førere lærte mye: om oss selv, jakt og ikke minst hunden vår. Ved hjelp av tre flinke instruktører: Riise, Andresen og Myhre, har jeg lært utrolig mye, ikke minst om hva jeg må jobbe med fremover. Det blir nok mye lydighetstrening med provokasjoner fremover, og med tiden vil nok vi klare det umulige: nemlig ro i oppflukt.

Det er jammen ikke dumt å parkere gubben hjemme, og reise av gårde på jentesamling. Å kunne ta fullt ansvar og kontroll over hunden, og få veiledning er et viktig skritt i retningen mot trygg og trivelig jakt.

Tvi tvi og skitt jakt, både jenter og gutter!

Takk for turen jenter og hunder! Foto: Linda Solheim



Temaside

Jakt

Slik blir fuglejakta

Rypejakta nærmer seg. 10. september står mange jegere og fuglehunder klar over hele Norge, men hva sier rapporten etter takseringen.

Les mer

Pointeren knallet til

I helgen gikk Sør-Norsk Unghundmesterskap av stablen for stående fuglehunder, som enda ikke har fylt to år.

Les mer

Tren hunden som en atlet

Får fuglehunden de forutsetningen den trenger for å prestere? Spør Inger Lise.

Les bloggen

Eget ansvar å jakte i ulveland

Miljødirektoratet har bestemt at jegere får lov til å jakte med løse hunder i naturreservatet i Østmarka. I dette området ble en ulv skutt i nødverge i fjor, da den angrep en hund.

Les mer

Det er ikke bare på høyfjellet det skjer

De aller fleste forbinder fuglehund med rype, og fuglehundprøve med høyfjellet. Men denne helgen var det i skogen det skjedde.

Les mer

Rypejakt i høstfjellet

- Høsten bringer med seg så mange goder! Ikke bare de fine fargene i naturen, men jaktsesongen er i gang! Og er for noen årets høydepunkt, skriver Susann.

Les bloggen

6 tips til jaktsesongen

Hund og jeger hører sammen. En ting er å ha utstyr og våpen i orden, men hva skal til for at jakthunden yter sitt beste?

Les mer

Vurderer ulvejakt med hund

Regjeringen vil vurdere å la jegere slippe løs hunder når de jakter på ulv med fellingstillatelse.

Les mer

Her angriper ulvene

I oktober var jämthunden Klara ute på søk etter elg, plutselig står hun ansikt til ansikt med ulven. Vi advarer om sterke bilder.

Les mer

Følg VM for stående fuglehunder

I helgen kan du følge med på verdensmesterskapet for stående fuglehunder.

Les mer

Hunden login

Temalinker