Sporet går rundt på gården

Jeg går ut et spor rundt husa på gården. Sporet blir vel gode 100-150 meter langt og har mange vinkler. En vinkel lager jeg spiss og spissen ender i en traktorvei som er lite brukt. Jeg går ut og inn på gress og på grus. Jeg går innom der vi skal støpe en plate der det ligger grus og armeringsjern oppå. Underveis legger jeg små gaudostbiter og i enden, gjemt i gresset, står en skål med mer ost og resten av en nistepakke.

Vi går sporet umiddelbart

Det er yr, fuktig, halvmørkt og vindstille. Sporet er vel bare 5-6 minutter gammelt før vi går det. Setter på sporsele/lina, gir ut line og sier ingen ting. Smilla går umiddelbart på sporet og velger med en gang riktig retning. Hun går faktisk glitrende med lav nese, god fremdrift og utrolig god konsentrasjon til henne å være.

Hun tar vinkler så det suser etter. Går bare en god meter forbi før hun bråstopper og ringer raskt og effektivt. Hun går forbi ganske mange ostebiter, men er likevel utrolig spornøye til henen å være.

Går som en klokke, så jeg har bare å følge på og ha orden på lina. I den spisse vinkelen går hun rett ut og videre på traktorveien. Jeg følger på og later som ingen ting. Men vi går ikke mange meter før det blir bråstopp og hun hiver seg tilbake i et effelktivt søk. Finner sporet og går nå ENDA mer konsentrert.

Nå følger hun hvert fortspor og får med seg flere av ostebitene. Går helt riktig der jeg har gått på grusen og over armeringsjernene og går rett på matskåla med godbiter.

Jippi - jammen er det håp i hengende snøre!