Jeg tenker - ergo er jeg!

Det at jeg tenker ser jeg som et positivt trekk. Da har jeg i hvert fall et snev av fornuft igjen. I hvert fall såpass at jeg er klar over at jeg driver med disse tingene og bør stille spørsmål om hvorfor jeg driver med dem.

Hva annet burde jeg bruke livet mitt til som var mer fornuftig?

Burde jeg ha vasket mer?
Mitt hos kan nok ikke regnes blandt de veldig rene og ryddige...

Burde jeg har brukt mer tid på meg selv?
Sminke, smykker og moteklær er absolutt ikke min sterke side...

Burde jeg ha brukt tid og penger til å reise til syden?
Har ikke vert der en eneste gang, må jeg tilstå. Men har jeg noe der å hente, jeg som blir solbrendt bare noen sier ordet sol?

Burde jeg ha lest mer?
Og i så fall, hva burde jeg ha lest?

Burde jeg ha jobbet mer?
Men har noen angret på at de har jobbet for lite? Dessuten jobber jeg mye, det er bare betalt arbeid jeg ikke har 100% stilling i...

Der hvor alle tenker likt, tenker ingen mye

Det ordtaket bør mange oppdrettere (og "normale" folk) ta til seg. Alt for mange mener at den som gjør noe litt utenom det vanlige, litt utenom det normale, litt utenom det aksepterte - ikke er riktig klok.

Men kanskje det er det vedkommende er - klok. Det er ikke sikkert at det vedkommende gjør der og da er særlig klokt, men dersom det ligger en tanke bak, vil kanskje en av 10 tanker fører verden fremover, ikke på stedet hvil.

Jeg tenker på valg av hannhunder.
Hvorfor er det slik at alle oppdrettere i en rase skal bruke en og samme hannhund? Og dersom du bruker en annen, så bruker de en bror eller en sønn eller en far eller en onkel.

Er det noe rart at oppdrettere av rasehunder får kritikk...
Dersom vi ikke klarer å fonye oss - både genetisk og i våre tanker - graver vi vår egen grav.

Det beste er ikke alltid det best på sikt

Den vakreste hannhunden.
Den dyktigste hannhunden.

Begge blir de brukt på en (alt) for stor prosent av tispene og de blir far til en alt for stor prosent med valper. Gevinsten for oppdretteren, den ENE eller de FÅ kan være stor. Champions i utstillingsringen eller på jaktprøver.

Men tapet på sikt er større enn gevinsten.
Tapet av gener.

Vi kan i dag klone hunder. Det høres kanskje forlokkende ut dersom du hadde råd? Men en koning fører oss aldri fremover.
Vi blir bare stående på stedet hvil...

Genetikerne advarer - og det med rette.
Vi må ikke selektere hardere enn at den beste halvdelen av hundepopulasjonen blir brukt i avl.

Men med hånden på hjertet.
Følger vi de rådene?

Er toppen av lykke å eie eller oppdrette en champion?

Der og da er svaret klart ja.

Men jeg har eid og oppdrettet champions som jeg ikke er stolt over.
Og jeg har eid og oppdretter hunder som aldri har fått noen tittel, men som har mange egenskaper som jeg setter stor pris på.

Misforstå meg ikke.
Jeg elsker vakre og dyktige hunder!
Og jeg elsker å oppdrette vakre og dyktige hunder.
Men ikke for enhver pris...

Dersom jeg må bruke innavl for å nå målet mitt, sier jeg nei takk.
Dersom jeg må ta unødvendige helsemessige risker, sier jeg nei takk.
Dersom jeg må leve med en mentalitet som ikke passer min livsstil og det moderne samfunnet, sier jeg nei takk.

Jeg vil heller ha en grønn, velfungerende og frisk blandingshund enn en syk, vakker idiot.

Men heldigvis slipper jeg å ta den grønne blandingshunden.
Ennå er det ikke problemer å få tak i en frisk, velfungerende, hund som er rasetypisk både med hensyn til bruksegenskaper ogeksteriør.

Jeg vil helle oppdrette fem halvgode enn en stjerne og fire dårlige

Ingen oppdretter unngår å oppdrette hunder som ikke fungerer slik de skal.
Den som sier noe annet lyver, eller har ikke drevet med oppdrett lenge nok.

Det som bekymrer meg er hvor lite valpekjøpere setter seg inn i den viten vi i dag har tilgang til, FØR de kjeøper hund.

Jeg er fremdeles så naiv at jeg blir forundret over de som kjøper seg en valp der det finnes en og samme invalidiserende øyensykdom ganske tett på både far og mor, og som så klager på oppdretter når valpen blir syk.

Jeg er fremdeles så naiv at jeg blir forundret av at noen tar sjansen på å kjøpe en valp etter en kombinasjon der både far og mor har en HD-indeks som ligger langt under rasens gjennomsnitt som er 100.

Tilbud og etterspørsel

Det er valpekjøperne som styrer showet!
Det er oppdretterne som leverer det valpekjøperne vil ha.

Dersom ingen vil ha f.eks. volvo så har volvo to muligheter: De legger ned fabrikken eller de endrer produksjonen til noe kjøperne vil ha. Så enkelt er det.

Dersom ingen ville ha valper der man tok unødvendige risker med hensyn til helse og gemytt, der man har en innavls som er større en 6,25 som er den anbefalte grensen, da må oppdretterne skjerpe seg.

For ikke å snakke om designer-hundene. For å lage designerhunder der man mixer to raser, f.eks. labrador og kongepuddel for å lage labradodler, er man avhengig av to renrasede hunder av god kvalitet. Jeg undres hvem som skal oppdrette de to renrasede hundene av god kvalitet.

For hva gjør man med neste generasjons labradoodler? Parrer tilbake til puddel og får lapoodler, eller mixer med cocker spaniel og får labradodlecock? Hva en dsignerhund er? Det er på godt norsk en blandingshund...

Men nå skal sant sies at mange renrasede hunder har oppstått som en mix mellom flere andre raser. Men da har oppdretter hatt et mål i det fjerne. Jeg er dessverre ikke helt overbevist om at dagens oppdrettere av designerhunder har et annet hovedmål enn penger... Men meg om det!

Tankeløst hode får alltid sove

Jeg får tenke videre. Jeg vet hva målet er når det gjelder min rase. Men jeg vet ikke hvor jeg skal komme til målet.

Jeg ønsker meg hunder som er vakre, som er dyktige, som er trivelige, som er friske og som eierene har stor glede av i mange år. Hunder med lettstelt pels. Med vakre hoder og uttrykk. Som er lette å jobbe med, men som har rasens typiske jaktegenskaper. Hunder som kan brukes til det meste mens som er spesialister innen sitt arbeidsfelt. Hunder som folk flest kan trives med, men som ikke er en rase som enhver bør ha.

Det er ikke lett. Men hvem har sagt at det å oppdrette gode hunder skal være lett? Ved at jeg stadig tenker på individer, på linjer, på typer, på trening, på konkurranser osv.  gjør at jeg ikke bryr meg så mye om hva andre gjør. Dersom du vil vite siste nytt av sladder fra bygda nytter det ikke å kontakte meg!

Det gjør at jeg kommer meg mye ut. At jeg møter mange utrolig trivelige mennesker. At jeg egentlig har det veldig bra.

Men akkurat nå tror jeg at det er lurt å tenke litt mindre og gjøre litt mer.