Det finnes over 500 ulike kjente sykdommer på hund

Noen av disse sykdommene har ingen enkel arvegang der det kun er ett genpar involvert. Nedarvingen er komplisert, den er ofte polygen der mange genpar er involvert og ofte er ikke arvegangen kjent.

Det finnes så mange "defektgener" i omløp at genetikere regner med at alle hunder minst har ETT defektgen - om ikke flere.

Kunsten er å unngå at to hunder med SAMME defektgen(er) møtes. Det er da problemene oppstår. Å være bærer er ikke farlig og fører ikke til at hunden blir syk.

Dersom alle hunder som bærer på defektgener skal ut av avl, måtte vi slutte med hundeoppdrett...

Og det er vel å ta litt drastisk i???

Da støtter jeg heller NKK's avlspolitikk:

Bare klinisk friske og velfungerende hunder skal brukes i avl

Hva vil det si å være klinisk frisk? Jo, det betyr at du er frisk og ikke har noen defekt som har måtte korrigeres kirurgisk (cherry eye, stort navlebrokk, entropium, ektropium) osv. Det betyr at du ikke er behandlet for sykdommer som regnes som arvelige, f.eks. kroniske hudproblemer, stadige ørebetennelser, sart mage slik at du ikke kan spise vanlig hundemat osv.

At en hund er bærer av et defektgen, er som sagt ikke farlig. Ikke så lenge man vet om det og unngår å kombinere denne hunden med en annen hund som bærer samme genet.

Velger vi bort for stor del av hundene, får vi fort innavl og enda større problemer enn det vi hadde på sikt...

Ikke hardere seleksjon enn at max 50% av hundene selekteres bort

Tenk dere følgende:

Vi velger bort de hundene som selv har sykdommer.

Vi velger bort alle de hundene som har invalidiserende skjelettproblemer.

Vi velger bort hunder med et dårlig lynne.

Vi velger bort hunder med et utypisk eksteriør og utypiske bruksegenskaper.

Kanskje dette er en veldig frisk og velfungerende rase, slik at vi bare har valgt bort 25% til nå, kan selektere ennå hardere.

Da velger vi også vi bort de hundene som trolig har flere defektgener for alvorlige sykdommer enn gjennomsnittet for rasen.

Da har vi kommet langt. Nå gjelder det bare å lage kombinasjoner som ikke lager syke hunder i neste generasjon, men klinisk friske og velfungerende hunder som fungerer til det bruk som de er tenkt til og som i mange år vil være til glede for sin eier og familie.