De fire unghundtispene

5 tisper i unghundklasse - 4 møtte

Smilla har ikke vært på utstilling siden Nesbyen i fjor. Hun var påmeldt NKK-Trondheim, men bestemte seg da for å skifte "klær" og mistet absolutt all pels. Dermed ble hun trukket. Nå var ryggpelsen i ferd med å vokse ut igjen - men under var hun pent sagt ganske så luftig.

Peptalk før vi skal inn i ringen: Denne godisen blir din dersom du løper fint!

Utstillingstrening lønner seg

Ikke det at jeg har trent mye, men jeg har trent litt og jeg har trent morsomt. Jeg har lagt utstillingstreninga opp akkurat som lydighetstreninga. Misser hun konsentrasjonen, om så bare for et skarve sekund, så avbryter vi treningen og det blir ingen belønning. Holder hun konsentrasjonen, så får hun belønning etter 1-2-5 meter med løping. Hun vet aldri NÅR og HVOR belønningen kommer, bare at hun må holde fokus for å få den.

Og det at jeg ikke sier noe til henne, betyr at det hun gjør er riktig og det er bare å fortsette i samme stil. Som kommando for utstillingsløping bruker jeg Sssssee...

Mamma - hvor var det du gjorde av den belønningen, sa du???

Bedre med en litt livlig hund enn enn hund som dasser rundt i ringen...

Men det finnes jo grenser for alt. Smilla var så på hugget at hun spratt opp til øret mitt og sa Yahoo ! hver gang vi startet å løpe. Men etterpå la hun seg på i lina med et fint og jordvinnende trav.

Tannvisning

Lørdagens kritikk for dommer Frank Christiansen

Meget god type. Fin størrelse. Vakkert hode med fint kjønnspreg. Utmerket kropp og beinstamme. Godt vinklet i skulder og ben. Middels kraftig beinstamme (?) Utmerket pelsstruktur. Bra bevegelse med god steglengde.

Jeg har satt spørsmåltegn på det med beinstamme - for i en og samme kritikk står det at hun både har utmerket og middels beinstamme.

Vi kom i ringen som hund nr. 76 denne dagen, så det er ikke rart at det gikk rundt i hodet på både dommer og skriver i den fuktige varmen som vi fikk på Nesbyen denne helga.

Det var ikke lett å finne skygge, men de mange teltene rundt ringen gav enkelte skygger

Vann og skygge er viktig

Det var ikke så ille varmt på Nesbyen denne helga, men for å få en hund som virkelig klarte å gi alt, plasserte Smilla og jeg oss i skyggen helt frem til springerne skulle i ringen og vi utnyttet også den skyggen som fantes når vi måtte vente på å komme inn i ringen igjen. Kaldt vann ble også jevnlig servert.

Mange hunder lå ringside halve dagen midt i solsteiken. Da er det ikke så rart at de ikke klarte å gi alt når det endelig var deres tur til å jobbe.

Full konsentrasjon på bådeh und og handler

Bare meg og Smilla på tur

Ingen av de andre hundene var med - bare jeg og Smilla på jentetur. I starten var hun ganske lav da hun så alle de ulike hunderasene, burene, teltene, folkene. Det å oppleve en utstillingsdag er en ganske sterk opplevelse for en hund som ikke er vant til den slags liv.

Men hun fikk god tid til å se og fordøye. Hun fikk ikke hilse på så mange hunder, bare noen få utvalgte, men bare det å se og lukte var en opplevelse for henne. Målet med denne turen var jo ikke minst miljøtrening.

Forsøk på oppstilling - men det var så varmt at vi ikke fikk tunga inn i munnen...

Søndagens kritikk for Svein Helgesen

Svein har vært aktiv i spanielklubben i mange, mange år og har sett rasen minst like lenge. Jeg synes derfor det var spesielt spennende å stille for han, for da kunne jeg få sjekket om jeg hadde blitt kennelblind, eller om han så det som jeg så. Her er kritikken:

Utmerket type. Kan samle seg noe. Velskåret hode. Fint uttrykk. Kan få noe mer lepper. Meget god hals og overlinje. Velkroppet for alder. Kan ennå utvikles i brystet. Fin haleføring. Normalt vinklet. Meget god pels. Frie bevegelser.

Dersom dere går inn i bloggen jeg skrev før utstillingen, så vil dere se at denne kritikken stemmer ganske godt overens med min egen kritik av Smilla. Se bloggen her.

Danser med Smilla...

Både jeg og Smilla ble hoppende glade

Jeg ble glad fordi stankelbeinet mitt har en del gode kvaliteter og fordi jeg ikke har blitt helt kennelblind. Smilla ble hoppende glad fordi jeg ble glad. Hunder en enkle slik...

Vi stoppet på Valdresflya for en liten fotosession

De vakreste springerøynene jeg vet

En av Smillas sterke sider er hennes vakre, nøttebrune og mandelformede øyne.

Nå skal vi hvile på laurbæra

Neste utstilling blir etter at Smilla har fylt to år og hun kan stille i åpen klasse - eventuelt brukshundklasse siden hun også er kvalifisert til å stille i den. Men det skal vente til hun er mer ferdig og har fått pels. Smilla trenger TID - mye TID. Og tid skal hun få.

I steden for å løpe rundt på utstillinger skal vi trene lydighet og spor. Å få henne til å lykkes på sporprøve blir nok en enda hardere nøtt å knekke enn å få henen til å lykkes i ringen. Selv om begge deler føles like uoppnåelig til sine tider.

Men jeg ser ikke dette som et problem - men som en utfordring. Spor kan hun gå. Det er ikke det som er problemet. Spørsmålet er bare i hvilken fart hun går sporet, på hvilket måte hun går på og ikke minst om hun klarer å holde seg til sporet uten å ta med seg hele skogen på begge sider av sporet i et vakkert spanielsøk...

STOR takk til Arvid Solheim som tok alle bildene av Smilla og meg i ringen. Som regel er jeg på feil side av kameraet...