Qandis har blitt grisfeit, virkelig grisfeit

Hun vagger rundt som ei tønne og bare stønner. Ikke vil hun leke heller. Hun skal visst ha valper, men ikke vet jeg hva det er. Det er jo JEG som er valpen her.

Andre ting som jeg synes er rart er at det ikke er så lett å mobbe denne firbeinte gjengen her, som de firbeinte jeg har hjemme. Forsøkte å få Smilla i bakken gang på gang, men hun er både sterkere og raskere enn meg.

Ei bøtte med jord i ørene mine

Og Inger påstår at jeg hadde ei bøtte med jord (les: ørevoks) i ørene mine. Startet med å grave ut en bråte dritt og lort, men skrytte veldig av at jeg bare hadde ørevoks, det var ikke noe irritasjon inne i øregangen min. Men ut måtte den voksen, sa hun. Det var så mye at det kunne bli irritasjon.

Og så fikk jeg VELDIG ros fordi jeg er så snill. Hun bare slengte meg opp på et bord og der satt jeg som et lys. Jeg har jo erfart at det er dumt å krangle. Det er mye lurere å bite tenna sammen og få det overstått. Da går det fort og greit og jeg får masse ros etterpå.

Alle melketennene er nå ute og de nye tennene er på plass

Null hull!

Ikke nok med det, når hun var ferdig å grave ut av ørene begynte hun å grave i kjeften min. Tittet i alle retninger og sa at jeg hadde en komplett og korrekt saksebitt. Det var visst veldig bra å ha...

Også her fikk jeg veldig mye skryt for at jeg var så veldig snill. Godt trent, sa hun. Skulle hilse dere og si det.

Tennene mine er ikke helt utvokst ennå, men så er jeg jo bare 5 måneder også. Men er det noe rart at jeg smiler både støtt og stadig? Så pene tenner jeg har, mener jeg, så må jeg jo vise dem frem. Den smilingen har jeg visst arvet fra både pappa og litt også fra mammalinjene.

Når jeg blir kjempeglad og underkaster meg litt, da bretter jeg opp leppene og smiler i vei. Litt skummelt, synes noen, sjarmerende sier andre.

Og ikke nok med det!

Etterpå ble jeg lagt på rygg og måtte finne meg i å bli undersøkt fra topp til tå. Jeg var visst kjempeflink også her. Protesterte bare bittelitt, men det hjalp ikke. Og Inger flytta seg ikke en millimeter selv om jeg prøvde å si at kanskje det var nok nå. Hun bare drev på med sitt uten å ense meg. Først da jeg kapitulerte og lå stille, fikk jeg ros og oppmerksomhet og fikk komme ned.

Seansen ble avsluttet med kloklipp

De trengte visst stussing, de klørne mine. Og hele tida mens jeg var på bordet lå Smilla ved siden av og var SÅ missunnelig fordi det var jeg, og ikke hun som ble dulla med. Jeg tror den hunden må være tussete. Hoppe opp på bordet frivillig for å bli rotet med i ører og kjeft og få klørne klipt????? Når jeg tenker meg om så stod også de tre andre i kø for å få komme opp på bordet. Til og med Qandis med sin svære mage ville opp for å få pelsen gredd. Snålinger!

Det er jo litt moro her også!

Det morsomste jeg har gjort til nå er å prøve å fange kaninene. Nå har de fått noen nye, små noen som jeg ikke har sett tidligere. Prøvde å komme meg inn gjennom nettingen for å fange dem, men klarte det ikke. Da stod jeg og hoppa og bjeffa og ville inn. Men fikk jeg lov til det? Å nei da. Inger brydde seg ikke om meg, bare gikk og lot meg stå der alene, og det var jo ikke særlig morsomt...

Så har jeg vært med å vaska klær. Inger vasker, jeg henger i den andre enden og prøver å strekke dem ut.... Ganske morsomt

Så har jeg spist opp en lepomade. Det er bra for tarmene det. Virkelig smøring!!! Inger lurer forresten på hva jeg får å spise der hjemme, fordi jeg hadde så fargerik bæsj....

Inger sier jeg er en utrolig snill og lydig valp

Jeg er lett å håndtere, jeg står som et lys både på bordet og på bakken. Jeg kommer (stort sett) når hun roper på meg. Jeg ligger og sover på gulvet sammen med de andre hundene, når hun jobber. Jeg tar veldig godt signaler fra de andre hundene. Jeg spiser som en HEST og Inger ble kjempeimponert da hun oppdaget at jeg kunne sitte fint og vente på maten og ikke ta den før jeg får lov. Hun lurer litt på hvilken kommando hun skal bruke - om det er ja, fri, versågod eller hva - men jeg skjønner nå i  hvert fall når jeg skal få lov til å spise.

Og i natt har jeg sovet i hundehuset sammen med mamma Vezla, storesøster Smilla og bestemor Chelly. Bare Qandis får sove inne nå. Jeg ville helst ikke være der, men har ikke sagt et pip i hele natt!

Full sørvis

Inger har startet å nappe ned hodet mitt. Den fine punkesveisen min forsvant som dugg for solen. Så skal hun nappe ned ulla på beina og klippe litt her og der. Mer om dette kommer senere. Så skal vi visst i skogen og gjøre mange andre spennende ting.

Enn så lenge så leker jeg litt til med Smilla. For å være helt ærlig, så savner jeg dere ikke SÅ mye..... Så bare kose dere uten å ha bekymringer for meg!