Glorien som forsvant

Frem til og med forrige ferieblogg har jeg visst oppført meg som en engel, men nå er jeg husvarm og har begynt å vise mitt sanne jeg! Det startet vel med at det ble mye mindre tur og aktivitet. Inger var bare opptatt med Qandis og jeg begynte å få lopper i blodet og maur i buksa av kjedsommelighet.

Prøvde å hjelpe til med å riste den myke hundesenga, men fikk kjeft da jeg visst laga nye hull i bunnen på den. Så har jeg vist Inger at jeg klarer å åpne slike pedalbøtter som man har boss i og finne det som jeg har lyst å leke med selv. Men toppen på kaka var visst i dag da jeg i ren iver og frustrasjon satte tenna i Ingers bakende og beit til. Da skreik hun da!

Qandis valper

7 nye hunder i huset

Grunnen til at jeg er forsømt er at det har kommet 7 nye valper i dette huset og de brukte visst lang tid på å komme ut. Jeg har ikke fått hiølse på, fikk bare kjeft av Qandis da jeg prøvde å snike meg inn grinda for å løpe opp i 2. etasje der valpene er. Men jeg har fått lukta på teppene og de lukter ikke godt!

Så i steden for å bruke energien min til noe fornuftig, har jeg brukt den til å finne på "morsomme" ting

Et lite bøllefrø har de kalt meg. Men jeg tror de liker at jeg er litt selvgående og selvtenkende også, men de skjønner også dersom du får noen grå hår av meg av og til. Da skulle jeg bare minne deg på hvordan tipp-tipp-tipp oldemor Nellie var som valp. Det ble da folk av henne også! Gode brukshunder finner visst på litt ugagn...

I dag har jeg lært meg å legge blodspor

For at jeg ikke skulle begynne å gå opp glatte veggen og spise tapeten ned av veggene, fikk jeg være med å legge blodspor i dag. Inger la to korte treningsspor til Vezla og Chelly et sted der det vare mye sau, ku og annet vilt. Jeg fikk løpe løs med på sporet, for litt ekstra vanskeligheter var bare bra, visstnok.

Jeg var veldig interessert i skankene som ble lagt i enden av sporet. Boret hodet ned i sekken og prøvde å stjele dem. Så er jeg litt stolt av at jeg har skremt opp to hardt trykkende orrhøner som Inger gikk forbi, De var bare 5 meter unna sporet, men det var jeg som fant dem. Først skremte jeg opp en. Jeg løp litt etter den, men kom raskt tilbake for å lukte der den hadde sittet. Da kjente jeg lukta av en til. Gjett om jeg ble ivrig da! Halen min gikk som en propell og jeg formelig dirret i hel kroppen.

Så snakker vi ikke så høyt om at jeg falt i et myrhull etterpå og ble møkkete fra topp til tå.

På veien hjem uttrykte jeg min frustrasjon over å måtte sitte alene i buret. Men til døve ører. I steden for å synes synd på meg og trøste meg, så trykka hun litt på brmsepedalen hver gang jeg startet en liten konsert. Sa ingen ting, men da var det vanskelig å protestere...

Måtte sitte alene i bilen etterpå

Ikke nok med det! Vel hjemme måtte jeg vente alene i bilen mens Inger syklet en tur med de tre andre hunden. Jeg prøvde å holde en konsert da også, men for døve ører. Den treningen hadde jeg godt av, påstod de. Dyremisshandlere sier jeg. Men jeg var helt stille daa Inger kom igjen fra tur, og da fikk jeg komme ut.

Nå må jeg legge meg

Ble faktisk ganske så sliten av å være alene. Og når det blir servert kjeks i hundehuset som godnattmat, er jeg på pletter og prøver å få flest mulig kjeks. Nå skal jeg ligge å drømme og prøve å tenke ut nye spikk som jeg kan gjøre i morgen. Det bor visst en liten Emil i meg!