Uten mat og drikke.... gjelder også dommere. Her er det Pål Vesterås som tar en velfortjent matpause.

Dommere fra Gudbrandsdalen

Dommere var Ivar Vassdokken og Pål Vesterås. Begge har elghund og kommer fra Vågå. Avdelingen har hatt som mål å bruke nye dommere hvert eneste år. Dette både for å ha en spennende konkurranse og ikke minst for å lære mer. Å se hvordan andre vurderer hundens og førerens arbeid, er alltid lærerikt. Å bli "kennelblind" gjelder også dommere og hundeførere. Å se ting med andre øyne er alltid lærerikt, spesielt dersom det er gode kritikker der dommeren grundig vurderer arbeidet.

Dommar Ivar Vassdokken var også NKK-representant

To hunder trekkes dagen før prøven

Den som melder på prøver er alltid økonomisk ansvarlig og må betale påmeldingsavgiften, med mindre frafallet gjelder syk hund eller syk fører. Her var det to reservehunder som ble påmeldt for sent, som fikk tilbud om å overta de to sporene. Den ene takket ja, den andre takket nei men ville fortsatt stå på reserveplass og gå reservesporet dersom det ikke ble behov for det.

Reservesporet brukes kun dersom noe uforutsett skjer på et spor. For eksempel at det viser seg at hele speiderleiren har laget leirplass midt over det ene sporet etter at det ble lagt kvelden før prøven.

Debutanten Janis Joplin og fører Ernst Inge Brugrand har 3 meter igjen til sporslutten.

Ulike miljøer i ulike landsdeler

Dommerne kunne fortelle at det ble arrangert blodsporprøve på Vågå samme dag, men der var bare tre hunder påmeldt. Der meldte folk på hundene sine først og fremst for å få dem godkjent som ettersøkshunder, mens de sjelden startet for å konkurrere.

I Sogn er det mange som har godkjente ettersøjkshunder og som bruker disse aktivt til ettersøk, men som ser både moro og nytte i å trene hundene sine videre etter godkjent ettersøkshund og som bruker prøvene for å se om hundene går spor.

Mye skyldes nok den forskjellen det er på å jakte elg med elghund og det å jakte hjort i bratte vestlandslier der det ofte ikke brukes hund før i et eventuelt ettersøk.

Sporlegger Eva Røneid og labradoren Narjana's Filosophiah som debuterte med en 2. premie på prøven.

Dyktige sporleggere

6 sporleggere var i aksjon. Meningen var at det skulle ha vært 7 sporleggere som la to spor hver, men siden en sporlegger ble operert tre dager før prøven, stilte heldigvis to sporleggere velvillig opp og la tre spor hver.

Sporene legges kvelden før prøven. De legges med 1/3 liter blod. I tillegg brukes ekstra blod til sporstart, sårleie underveis i sporet og sporslutt. Vi legger blodet med ketsjup flaske. Sporet er ca. 600 meter langt, har minst fire rette vinkler og i en vinkel og på ett rettstrekke er det et avhopp uten blod på 10 meter. I sporslutt bindes en hjorteklauv fast.

Det regnet godt uka før prøven, så selv om prøvedagen ble varm var det god fukt i jorda.

Astrid Merethe Helle med springeren Zelini's Caffe-Mocca kom hele veien fra Valdres. De trekte spor nr. 1 og hadde derfor mange timer å vente til premieutdelingen.

Hele 11 springere, en dachs, en labrador og en jämthund

Rasfordelingen var litt skeiv - men det er det lite prøvearrangøren kan gjøre med når alle de påmeldte hundene kom med. Ellers er det slik at det skal trekkes ut hvem som får starte - uavnegig av rase, om man er medlem i klubben og hvor man bor.

Prøvedagen trekkes det spor og dommer. Dette for at sporlegger ikek skal hvite HVEM han legger spor til når sporet legges. Men selvsagt får ikke sporlegger spor han har lagt selv og vi prøver også å unngå at familiemedlemmer går hverandres spor - dette kun for å beholde husfreden...

Hm... Er dette riktig vei, mon tro?

Utfordrende spor med mye vilt i terrenget

Dommerene mente vi hadde lange, utfordrende spor og at det var stor aktivitet av hjort i området. Det var spark i terrenget, feide trær og mye spor. På ett spor ble også hjorten observert. Dette gav hundene mange utfordringer - noe som også kunne ses igjen på premielista.

Mye venting

Sporprøver består av venting. Trekker man spor en må man vente til helt til ettermiddagen for å få kritikken. En etter en kjører bilene inn på standplass. Noen førere er fornøyde, noen er mindre fornøyde og velger å kjøre rett hjem uten å vente på premieutdelingen.

Tre tisper hadde løpetid. Disseh undene gikk i et eget terreng og bilene kjørte ikke inn p åstandplass før etter at alle de andre hundene hadde gått.

Tradisjonen tro de siste årene er førstepremien et flott "skilt" malt av Siv Heidi Rognmo, kennel Nelvane, fra Troms. Hun maler de mest fantastiske skilt. Se bare et utvalg her. Siv Heidi er en utrolig kunstner som får dyrene til å se livaktige ut.

Vi bruker å ha ca. 1/3 premiering med spanielklubbens egne premier. Klubben har en flott porselensserie med fuglemotiv som er svært populære bruks og pyntegjenstander. I år hadde vi også fått bøker som gavepremie fra hunden.no og fra forlaget Pegasus.

Dermed ble det i år premie til de 8 beste hundene. I tillegg kan alle som oppnår 1. premie eller 2. premie kjøpe klubbens rosett.

Dommen skrives ned på kritikkskjemaene

I år ble det "bare" 4 hunder som gikk til 1. premie. Jeg skriver "bare" i hermetegn fordi vi de senere årene har hatt svært mange dyktige deltakere som har kommet reisende fra halve landet. I år hadde vi ikke dobbelprøve, noe som nok reduserte deltakerantallet betraktelig. Og flere av de startendeh undene kunne nok hatt litt mer trening før de startet på prøve. Andre gjorde en god jobb, men klarte ikke å takle de forholdene som hunden møtte på sporet.

INGEN spor er like. INGEN spor dømmes likt. Det er umulig å legge to identiske spor og to dommere vil aldre vurdere to arbeid helt likt. Noen synes det er veldig bra at en hund har et tap og viser at den takler tapet og har et godt tapsarbeid. Noen setter pris på en hund som jobber og jobber og jobber og aldri gir opp, mens andre synes at fremdrifta blir i minste laget. De virkelig gode og de virkelig dårlige hundene er alltid lette å bedømme. De er de midt i mellom som er vanskelig å bedømme.

Sporey dømmes ikke på noen målbare kriterier bortsett fra at hunden må gå fra sporstart til sporslutt uten hjelp fra dommer for å kunne gå til en 2. premie eller bedre, dvs. kravene for å bli godkjent ettersøkshund. Bortsett fra dette er det ingen ting som kan måles - alt går på dommerens skjønn.

Fire hunder fikk 1. premie. Einar Ese med Io hadde reist hjem før premieutdelinga. Fra venstre Inger Handegård med Vezla og Chelly, Ernst Inge Brugrand med Cindy og bak de to dommerne.

De gamle var eldst

Prøvens beste hund var også prøvens eldste hund. Det var 6 år gamle NORD VCH Desperados Rochelle (springer) til Inger Handegård ble prøvevinner.Hun fikk også HP og hun fikk utmerket på alle punkter unntatt tapsarbeid der hun fikk meget godt.

Prøvens neste beste hund var prøvens nest eldste hund, bare noen måneder yngre. NVCH Astrospring's Io (springer) til Einar Ese. hun fikk meget godt på alle punkt.

Tredje beste hund ble N FIN VCH Desperados Vezla (springer) til Inger Handegård. Hun fikk meget godt på alt unntatt tapsarbeid der hun fikk godt/godkjent.

Nr. 4: NVCH Freetains Mcindy Bozina (springer) til Ernst Inge Brugrand

Nr. 5: Zelini's Caffe-Mocca (springer) til Astrid Merethe Helle

Nr. 6: NSVCH Desperados Tingeling (springer) til Elin Anita Gjerde

Nr. 7: NVCH Desperados Venur (springer) til Andreas Otterhjell

Nr. 8: Narjana's Filosophiah (labrador) til Eva Røneid var debutant og eneste debutant som klarte godkjenning denen dagen.

Tre hunder fikk 3. premie og tre hunder gikk til 0 denne dagen.