Veronika Paltto

Blogg





Dato: 11.11.2017

Publisert: 26.11.2017

Whaat, et blogginnlegg som ikke kommer 284738 månder for sent? Har det rablet fullstendig for meg?

Ja, det har kanskje det. Men jeg fikk en akkutt trang til å blogge, og fikk rotet fram bildene jeg tok sist gang jeg var hjemme. Kameraet støvet mest ned for tiden, noe som er litt kjipt i bunn og grunn. Tiden strekker på ingen måte til, jeg har kveldsjobb annenhver uke, i tilegg til jobb til halv tolv fire dager i uken, skole fra 12 til halv fire de samme dagene og skole til halv fire på onsdag, i tilegg til at jeg har en hest jeg skal ordne til innimellom dette. Og på mandag får jeg jaggu meg en hest til. 

Men så ha rjeg så mye å tenke på, og har konkludert med at jo mer jeg har å gjøre, jo bedre. Joda, jeg sliter med søvn og sover toppen tre timer vær natt i tilegg til å ha lavt stoffskifte som gir meg noen sinnsyke muskelsmerter, lite energi, gjør meg svimmel og i tilegg til alt dette svikter min mentale helse stadig, og det føles som om jeg får en ny diagnose pakket på meg for vært besøk hos psykologen. 

Det høres ut som om jeg hater livet mitt, og ja, det gjør jeg. Men jeg prøver å godta det faktum at jeg er født maks uheldig, og har prøvd å se litt lysere på ting den siste tiden. Jeg får bruke tid med min aller fineste hestepels, og snart får jeg nok en døladusk i livet mitt. Jeg stortrives i jobben min og jobber med noen fantastiske folk og får gjort så mye gøy. Jeg får snart en ny medisin mot depresjonen og har vunnet over angsten flere ganger, og snart begynner jeg på medisin for lavt stoffskifte også, så da forsvinner vel svimmelheten og smertene. Søvnen kan jeg ikke gjøre så mye med, men det er helt greit det og. 

Og det er mye bra som har skjedd. På mandag kommer min nye helforhest, jeg har fått GoPro, Tilla lever i beste velgående og blir ni om to dager. Jeg har fått lightroom, snart øker lærlinglønna, snart er det tid får kjørekurs og helga etter dressurtreninger, og kanskje, muligens med et spørsmålstegn så dukker det opp en ny voffse i livet mitt? Hvem vet.

Jeg tror jeg burde gi lyd fra meg litt oftere fra meg, for det er så deilig å komme hit og bare la fingrene løpe over tastaturet. I tilegg så har jo hunden.no virkelig fått en makeover, wow! Om det er noen interesse får å se litt hesterelatert så får dere kanskje høre fra meg litt oftere? Kjenner jeg meg selv så introduserer jeg nok dere får min døladusk, og den nye når den tid kommer.

For øyeblikket er jeg iværtfall litt glad, og det er deilig.

Og ja, her er bildene dette innlegget egentlig skulle handle om! Ikke så fine sånn fotomessige, men hunden min er den fineste i verden og da gjør det jo absolutt ingenting at bildene ikke ble så fantastiske:')










Vi blogges!



susanne erøy

26.november

så fin hund du har og for noen flotte bilder! Likte disse veldig godt :) Håper du får det bedre snart, jeg er også midt oppi mye rot for tiden. Så vet den følelsen.

Linda Haugen

26.november

Nydelige bilder som alltid, Veronika! Jeg tror mye henger sammen i kroppen vår. Med en ting, så kommer gjerne flere ting. Jeg tror søvnen din blir bedre når du får behandlet både stoffskiftet og depresjonen. Er som med de som bruker kolesterolmedisiner, men de medisiner kommer gjerne muskelsmerter, også må man behandle flere og flere ting. Det er liksom bivirkningene av én ting. Dessverre er det blitt i dag vanskeligere å forebygge, men det er lett å behandle, men det er gjerne en evig runddans fordi vi sjelden forebygger. Også er det mange andre måter å forebygge på enn ved medisiner, ja f.eks. forebyggende mot kolesterol, blodpropp osv osv. Leger skriver gjerne ut forebyggende medisiner med medisiner som i utgangspunktet behandler... Jobber i apotek, så ser mye av dette :) Tilla er vakker på alle bilder, det er hun. Veldig gøy at du får en ny hest til på mandag, også dølahest eller? Kos deg masse. Ja, snart snur det og det blir lysere. Merker veldig at jeg kommer hjem når det er mørkt... Synd at i dag snør det for ville på skitur i sol jeg :/