Miriam Kvinlaug

Blogg





Til deg som ikke hadde hjerte til å gi meg ett verdig liv, Til deg som solgte og kjøpte meg som en god Jo Nesbø bok


For tre år siden kom jeg til denne jord. Min mamma var en stor flott hund som lærte meg masse. Hun var en streng mamma, og jeg og mine søsken fikk ofte beskjed dersom vi tøyde grensene. Men mamma var god og hun forberedte meg til livet som lå foran meg.

Foto: Åsa Norell. 



 Da jeg var 8 uker gammel skjedde det store forandringer. En dag kom det nye mennesker inn i hundegården vår. Mamma hadde lært meg at menneskene var snille dyr, så jeg løp straks bort for å hilse. Etter en stund gikk de ut av hundegården vår, og inn i det store menneskehuset sammen med våre mennesker. Jeg satt i mellomtiden tålmodig og ventet ved porten for at de skulle komme ut igjen for å leke med meg. 

Foto: Maria Lütken.


Etter noe som virket som en evighet kom de tilbake til oss. De smilte og lo. Jeg ble løftet opp av ett av de nye menneskene. De tok meg med ut av hundegården, sa noen ord til menneskene mine, og tok meg med bort. Det var siste gang jeg så mamma og mine søsken.


Jeg var bare en valp, men nå stod jeg på egne bein. Det var nå livet begynte. 

Foto: May Birkeland. 



Mine nye mennesker var kjempe snille. Jeg vokste mye de neste månedene, det samme gjorde kjærligheten min for mine mennesker. 

Da jeg ble større forandret jeg meg. Turene menneskene mine tok meg med på gjorde meg ikke lengre sliten. Istedet føltes det som om jeg fikk mer energi av dem. Det ble vanskelig for meg å sove og ligge i ro når vi var hjemme. Jeg gledet meg bare så innmari til neste tur. 


Foto: Eviunge Tori Wennstrøm. 

Da menneskene mine festet lina på meg og tok meg med ut var det akkurat som at beina mine styrte seg selv. Jeg løp og gav på alt jeg kunne, menneskene mine brølte på meg flere ganger, jeg ville så gjerne gjøre som de sa, men jeg klarte det ikke.

 Menneskene mine var tydelig misfornøyde med dette. De kalte meg ulydig og uoppdragen. Jeg tror det var derfor turene våre ble kortere og kortere. 


Etter en stund fikk jeg kun være utendørs rundt hjemmet vårt, bundet fast i ett gammelt huskestativ, her tilbragte jeg mange timer. Alene. Menneskene mine brukte ikke lengre like mye tid på meg som de gjorde før. Mange ganger gikk de til og med bare rett forbi meg akkurat som de ikke så meg. Som om jeg var usynlig.  Dette var tungt og vanskelig å forstå. Jeg forandret meg nemlig aldri med vilje. Jeg bare gjorde det. 

Foto: May Birkeland.


Det var blitt vinter nå. Temperaturen var kald og god, pelsen min var tykk og jeg elsket å være ute. Noe som var skikkelig flaks, for innsiden av menneskehuset hadde jeg nemlig ikke sett på lange tider. En dag denne vinteren når jeg lå å kikket på stjernehimmelen som nettopp hadde dukket opp, kom det ei ung menneskedame på besøk hos oss. Menneskene mine tok henne med bort til meg. Hun skrøt veldig av meg, hun sa til og med "Ååh han er såå fin og stor! Akkurat som de jeg så på TV!" Jeg ble selvsagt smigret av dette og syns det var stas. Helt til hun sa "Jeg bare MÅÅ ha han!" 

Alt det som lå i vente foran meg hadde ikke min mor forberedt meg på. Jeg stod på egne bein nå. 


Dette er det vi tror kan være deler av grønlandshunden Simba's historie. Som du sikkert klarer å gjette, så ble Simba sendt videre enda en gang, også enda en gang. I en alder av 3 år har Simba hatt fire familier. Hver eneste eier har tatt på seg for mye hund, og hver eneste eier har latt være å gi beskjed til neste eier om hva det innebærer å ha en hund som Simba. 


Simba har aldri gjort noe galt, han har oppført seg akkurat sånn som en grønlandshund skal. 
Men Simba får ikke lov å oppføre seg som en grønlandshund. Eierne hans har kun sett en vakker og stor hund. En hund man ser på tv, en hund man kan være stolt av å kalle sin egen. Han skal være en gjenstand. Ei god Jo Nesbø bok som man kan legge ifra seg når man vil eller når man har andre ting man heller vil gjøre. Ei bok som man kan gi videre til neste mann når man har funnet ut hva den handler om. 

Grønlandshunden i sitt rette element. Foto: Daniel Teigøyen. 


Simba's historie er dessverre ikke unik. Per dags dato ligger det over 200 polarhunder ute til omplassering/salg, (og dette bare på Finn.no.) Det er ikke til å feie under matta at mange av disse vil bli kastet rundt i årevis. For det finnes det flere bevis på, det er fakta. 

Det er fakta at egoismen til mennesket gjør at flere hunder som Simba ikke får verdige liv. Egoisme i form av økonomi. Hunder blir solgt til hvem som helst bare for å få penger på konto. Egoisme i form av status. Hunder blir kjøpt pga. deres unike utseende. Egoisme i form av mangel på kunnskap. Hunder blir omplassert fordi eierne slår seg til ro med at hunden ikke var som forventet, og sender "problemet" videre med god samvittighet.

 For det levende, tenkende, og følende vesenet som lyser opp på pc skjermen foran deg sin skyld; Ikke vær en hjerteløs egoist. Bli kresen og tenkende. Ikke selg valper til hvem som helst, og ikke kjøp deg hund før du vet hva du tar på deg. Her har både oppdrettere og valpe kjøpere ett enormt ansvar, og det må aldri glemmes. 

Til deg som har hjerte til å gi meg ett verdig liv, tusen takk. 

Foto: Therese Moe Øye. 

OBS: Det skal sies at Simba, endelig, i sitt fjerde hjem har havnet hos noen som vil gjøre alt for å sørge for at han får det verdige livet han skulle fått allerede hos første eier for tre år siden. Er du den han leter etter? Har du hjemmet der han kan få bo til han er en gammel herremann? Kontakt meg på email: miriam.kvinlaug@hotmail.com eller finn meg på facebook.(Jeg er bare Omplasseringshjelp) Han skal kun i ett nytt hjem hos noen som vet hva de sier ja til. Han har lidd nok under menneskets egoisme.

Simba i egen "person."



Inger Lise Walle

20.desember

Håper vi får en oppdatering på hvordan det går med Simba, og om han finner sitt varige hjem.

Linda Haugen

11.desember

Det er en tragisk og vond historie. Dessverre, som du sier, er ikke dette et engangstilfelle. Polarhunder og sterke gjetere er det mye av til omplassering, folk vet ikke hva det innebærer å ha en slik hund. Har nok også mye med at i dag er nytteverdien av en hund annerledes enn den var før i tiden. I tillegg forandringer i kunnskap om hund, ikke minst språk og atferd. Alt skal i dag baseres på bare positivt, og oppdragelse skal være rosenrødt, - og jeg tror summen av dette, sammen med at mange faktisk ikke vet hva slags hund de skaffer seg, nettopp ødelegger hundene på sitt vis. Folk burde vite litt mer hvordan det er å ha visse type hunder, da tror jeg vi kunne unngått mye. Sterkt innlegg, og jeg håper Simba finner et evig hjem, og jeg håper at han ikke er mentalt skadet... dessverre skjer det med flere enn vi "ser" der ute, nettopp pga. menneskers egoisme...

malene jensen

11.desember

Er så mange tragiske hundeskjebner rundt om at det er helt vondt :( håper virkelig simba finner sitt forever hjem snart. Alt for mange hunder blir ødelagt psykisk nettopp av uvitende folk. Har selv hatt en sånn hund , jeg var 4 eller 5 eieren da hunden var 9 mnd. Han var så ødelagt psykisk at jeg måtte avlive han kun 4 år gammel.

Marianne Glesaaen

11.desember

Hjerteskjærende! Den første tanken min var: Hvordan kan noen finne på å selge valper uten å forsikre seg om at hunden får det livet den skal ha? Den andre tanken min som kom ti sekunder senere: Selvfølgelig kan noen finne på det. Det dreier seg vel bare om penger. Heldigvis er det noen som ikke selger til hvem som helst, men stiller krav. Og som sjekker. En grønlandshund passer ikke til hvem som helst. Stakkars Simba og alle som deler skjebnen hans!

Miriam Kvinlaug

11.desember

Tusen takk Inger Lise. Det er ubeskrivelig tragisk å tenke på, og gjerne noe man bare vil overse. Men nå er det på høy tid med en holdningsendring. "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv". <3

Inger Lise Walle

11.desember

Utrolig mange gode poeng, og en trist, men godt fortalt historie. Det er utrolig trist når hunder havner i feil hjem, og blir en ufrivillig kasteball. Håper Simba får en godt hjem, hvor han kan bli gammel!