ingerlisewalle

Blogg





Endelig er vinteren her. Den årstiden jeg trives så godt med. Når hele verden er pakket inn i bomull. Jeg elsker å gå på tur på vinteren, liker å sove ute, snørekjøre, ake, eller bare være ut. Tilstede.

Jeg elsker snø og vinter.

Jeg har ventet så lenge på at vinteren skulle melde sin ankomst til denne sørspisset kysten. Og hva får jeg? Jo, det skal jeg nemlig fortelle, is, holke og det som verre er. Jeg er innelåst. Til og med plenen kan brukes som skøytebane. Å gå ut er risikosport på det ytterste, og jeg er faktisk ikke interessert i å risikere alle beina i kroppen.

Fra himmelen kommer det ren is, ferdig formatert. Så fremfor å pakke landskapet inn i bomull, så er det rett og slett pakket inn i klinkis. Fra topp til tå. For å komme til bilen må jeg faktisk ha skøyter. Det samme for å hente ved, eller mate fuglene. Jeg hadde brodder, en stund, men de gikk i stykker, og det er ikke så enkelt å komme seg avgårde for å kjøpe nye. Dessuten har jeg fortsatt tilgode å finne brodder til hund. De er nemlig minst like frustrert som meg. Vi er innelåst, uten evne til å komme oss ut. Jeg kan vel med hånden på hjerte si at å ha fire hunder, som alle er litt over middels energiske, ikke er så enkelt om dagen. Og det er faktisk begrenset hvor lenge mentaltrening er interessant for oss alle. Vi savner fart og spenning hele gjengen.

Isen har blitt som en landeplage, eller kanskje noe der ute er heldige å har snø, så jeg må kanskje begrense ved å kalle det byplage, eller tomteplage?

Det er utrolig irriterende. Så jeg sitter bare her da, og tuter like høyt som hundene. Vi kjeder oss, i dette ufrivillige fengselet av is.

Vakkert? Joda, men isen skal legge seg på vann, ikke på land.
Jeg prøvde meg faktisk på å gå en tur her om dagen, og tok med Dakota. For frustrasjonen var vel kanskje størst hos henne, "made for speed" er ikke akkurat noe isdronning. Og ikke kom vi mer enn fem meter fra døra heller. Dakota stod på alle fire, og seilte nedover bakken. Det er faktisk første gang jeg har tenkt at korte klør er kanskje en ulempe. Hun så bare oppgitt på meg, og klamret seg bortover mot døra igjen. Hun var ikke begeistret hun heller. Så slik går dagene, i en evig sirkel av hundefrustrasjon, menneskefrustrasjon, og depresjon over alt det vi ikke får gjort.

Så alt jeg ønsker meg til jul er en solid vinter med masse snø, samt snille hunder, og kanskje en ny turbukse og så klart, et par brodder.



Linda Haugen

20.desember

Det du trenger Inger Lise - en tur til Valdres! En solid god dose Valdresnatur. Nemlig Østlandet som gjelder om dagen, bare holdt deg oppe i åsen! Mine siste innlegg sier litt om hvordan vi har det nå, mihi! Hører rykter om at det blir stille i fjellet i helgen, men lille juleaften skal brukes på tur her i alle fall ;)

Elisabeth Husberg

20.desember

Føler med deg :P Nå har vi fått snø oppå isen, men er ikke helt home free ennå :P

Ida Cecilie og Noddy

20.desember

Uffameg, lett skal det ikke være! Utrolig kjedelig med dårlig vinter, så føler litt med dere. Jeg hater vinteren, så jeg går allerede å venter på sommeren, da syntes jeg det er deilig med lange turer, sove ute, bade og sykle, hehe. Håper snøen melder sin ankomst hos dere snart også, og helst til julaften da, det hadde jo vært koselig :)