ingerlisewalle

Blogg





Her om dagen tok jeg og samboeren med Bruni og Evi på en treningstur i skogen. Ved tidligere turer har det vist seg at ikke alle rugdene har reist over dammen. Rugde er en flott fugl å trene på, siden den er vill, den trykker godt, og flyr som regel rett opp.

Først slapp vi Bruni, som hadde fått en dose mentaltrening før tur, slik at hun ikke hun ikke skulle lose. Hun har nemlig en tendens til det, og det er ikke særlig ønsket på jaktprøve. Vi slipper som regel en og en hund for at den skal få fult fokus. Dermed var dagens plan om at hundene skulle få gå 2 x 15 minutter hver.

Evi, meg og Bruni. Tror ikke de syntes noe særlig om et fotostopp.

Det tok ikke lang tid før Bruni støkker fugl. Det var på slikt hold at vi så situasjonen, og fikk fløytet henne ned. Ergo ble det ingen tullete ettergang med selvbelønning. Bruni var flink, og satt pent. Videre fikk hun utrede, og ble sluppet videre. Bruni støkker på nytt ei rugde, men denne gangen har hun et lite stopp før fuglen går. Det var ikke stand, men det var tydelig at hun kjente lukten av den, og ble litt i tvil. På nytt ble hun bedt om å sitte, noe hun gjorde. Bruni har før dette bare vært borti rugde en gang, og dermed kan man ikke forvente at hun viser erfarent fuglearbeid. Hun begynner likevel å skjønne tegninga, så jeg tror ikke det vil ta lang tid før hun tar stand også på rugde.

Når jeg og samboeren går slik, med hver vår hund, kan jeg ikke hjelpe for at konkurranseinstinktet slår inn. Bruni hadde i løpet av sine første 15 minutter funnet to fugl. Til tross for støkk, var det behersket, og hun hadde nok ikke røket ut på jaktprøve. Så Bruni 2 - Evi 0.

Men min flotte engelsk setter leverer. Hun starter sine 15 minutter, og ikke lenge etter hun har gått ut av startblokka, piper det i gps'en. Jeg prøver å gå i den retningen gps'en viser at Evi står i stand, men den sender meg på kryss og tvers opp igjennom hele lia. Omsider får jeg øye på henne noen meter lengre oppe. Hun står vendt mot meg. Da har hun allerede stått en god stund, og jeg prøver å justere meg slik at situasjonen blir best mulig. Fuglen går, og jeg fløyter for sitt. Evi sitter.

Siden vi har jobbet en del med apport det siste året, blir det en naturlig utvikling å flytte apporten ut i felt. Etter fuglearbeid kan det være utfordrende å apportere, men apport er en viktig del av jakta. Dette har tidligere vært en stor utfordring for oss, men Evi hentet. Gjett om jeg var stolt!

Masse ros, klapp og klem. Dette er noe vi har jobbet lenge mot.

Videre fikk Bruni gå 15 minutter til. Denne gangen uten at det ble noe fugl. Evi fikk også gå 15 minutter til, og frøkna finner på ny fugl. Hun står i en flott stand, men fuglen går når jeg er på vei bort til henne. Jeg fløyter, og hun er rolig helt til samboeren roper "BRA". Jeg har nok glemt å fortelle ham at hun ikke må roses før man er helt oppe ved henne. Hun har nemlig en tendens til å ta ros som frisignal. Siden hun apporterte så bra første gang, så droppet jeg det denne gangen. Vil jo ikke spolere suksessen.

En herlig treningtur med resultatet: Bruni 2 og Evi 2.  Men litt ekstra pluss til Evi som tok stand begge gangene, og apporterte. Så jeg og Evi vant den treningturen, ikke at det var noe konkurranse altså. "Kremt, kremt". Først og fremt er jeg egentlig bare glad for muligheten til å trene hund. Det er utrolig moro, i alle fall på dager som dette.



susanne

14.januar

Dette hørtes veldig gøy ut. Så flinke og fine hunder du har :) Gleder meg til å følge dere videre.

tom-erik Paulsen

11.januar

test

tom-erik Paulsen

11.januar

Så fin blogg da ;-) !!! mail right?

Elisabeth Husberg

11.januar

Haha. Konkurranseinstinkt er ikke alltid like lett å holde kontroll på :) Gøy å lese om fuglehundtrening, ettersom jeg ikke kan noe om det overhode, er bare vanvittig fascinert av gode fuglehunder :) Gøy gøy

Marie

04.januar

Haha, kjenner meg litt for godt igjen i det konkurranseinstinktet altså... :P Gøy å lese om treningsturen deres - liker å lese om hvordan man trener til hundesporter som kanskje er litt mindre vanlige (hvertfall litt mindre vanlige enn rally, lydighet og agility, som er det vi holder på med). Og flinke frøkner!

Linda Haugen

04.januar

Så gøy! Det er viktig med sånne fine treningsdager, og det gir en god dose med motivasjon. Du motiverer også oss andre til å komme seg ut, fokusere på oppgaven og ha delmål. Flinke dere er!