Reddet fra steining

Hunden, som har fått navnet Cody, kunne ha gått en grusom skjebne i møte.



21.
Publisert
DESEMBER 2017

Journalist
Inger Lise Walle

MH
Fotograf
Marie Hatlevoll


På Ark Animal Center utenfor Johannesburg tasser det rundt en liten hund. Det er tydelig at han ikke er noe renraset krabat, men personlighet har han i massevis. Han følger oss som en skygge, og benytter seg av enhver anledning for å stjele litt kos. Han er vennlig med de andre hundene, og ser ut til å ta livet med stor ro. Det faller meg ikke inn å tro at denne hunden har vært menneskesky, og redd.

– Dette er Cody, forteller Kristy Von Klitzing. Hun og resten av familien driver Ark Animal Center.

Kristy Von Klitzing.

Hun setter seg ned for å kose litt med ham, noe Cody ser svært fornøyd ut med. Han ruller over på ryggen, viser at han gjerne vil ha litt omsorg på magen. Klitzing klør ham, akkurat som han ønsker. Det er en svært misfornøyd mine i ansiktet hans da hun reiser seg. Han henger likevel ikke lenge med geipen, men går heller videre til neste person. Det var meg. Han dytter litt i hånden min, og viser helt tydelig at han ønsker kos, jeg er ikke vanskelig å be. Jeg kan ikke annet enn å lure på hvorfor en så herlig hund befinner seg her. Min første tanker er at noen som jobber her, eier ham. Der tar jeg feil.

Herreløs

– Cody har levd mange av sine dager i townshipen her i nærheten. Han har vært herreløs, og har gjort det han kan for å overleve, forteller Klitzing.

En av de frivillige som jobber her, oppdaget ham.

– Cody ble oppdaget på grunn av en gruppe barn som stod i en ring. De var høylytte, de sa ord små barn ikke burde kunne engang. Det var også tydelig at de hadde omringet noe, og at de kastet ting mot det. Hun som jobber her gikk bort for å se, og ble helt sjokkert, forteller Klitzing.

Midt i ringen lå Cody. Skadet og redd.

Kastet stein

Barna ble spurt hvorfor de gjorde dette, og svaret var at dette beiste hadde stjålet mat som hønene egentlig skulle ha.

– De hadde oppdaget det, løpt etter hunden, og begynt å kaste stein på ham, forteller Klitzing.

Barna fikk beskjed om at dette var helt feil håndtering av en hund, og at han prøvde å overleve akkurat som alle andre. De hadde forsvunnet raskt, og brydde seg ikke om den lille pelskrabaten som lå igjen på bakken.

– Dermed kom han hit. I lang tid fikk vi ikke ta på ham. Han var livredd for kroppen sin. Han har nå snart vært her ett år. Litt etter litt fikk vi en endring, og nå er han en stor kosegris. Vi tror han er rundt fem år.

Kanskje adopsjon

Cody bærer fortsatt noe preg av bakgrunnen hans, men har kommet lang vei på ti måneder.

– Han er noe beskyttende ovenfor mat, ingen andre hunder får røre maten hans, men han har aldri vist aggressivitet ovenfor mennesker sånn sett. Vi lar han være i fred med maten uansett, for han fortjener det. Han skal aldri være urolig for mat noen gang igjen, forklarer Klitzing.

Hun håper noen vil adoptere ham en dag, men det har ikke noe hast.

– Det er viktig at han får et godt hjem, og vi vil sørge for at han aldri blir kastet stein på igjen, sier Klitzing.